De siste årene har vi i havnæringene jobbet hardt og målrettet for å vise at det er i havet vi skal finne løsninger på de store utforingene vi står foran. Med de globale konsekvensene av Covid-19, er det mer tydelig enn noen gang at vi bør satse på de blå næringene. Her har vi bærekraftige løsninger, og i Norge har vi allerede på oss ledertrøya på flere felt.
Vegar Johansen
Administrerende direktør, SINTEF Ocean
Vi har en lang historie som ledende skipsnasjon. Sjøtransport er allerede den mest energieffektive måten å frakte store varemengder, og potensialet er ikke nådd. Nå foregår det en revolusjon i utvikling av nullutslippsfartøyer, og digitaliseringen gjør for alvor sitt inntog. Ikke minst ser vi det på utviklingen av autonome fartøy, der Norge er blant de ledende i verden. Slike ubemannete fartøy har mange anvendelser, og kan gjøre enkelte logistikkjeder enda mer effektive og miljøvennlige.
Et globalt marked
Norge eksporterer årlig fisk for 100 milliarder. Sjømatnæringen er viktig for Norge både fordi den produserer miljøvennlig protein, men også fordi vi har bygget en leverandørindustri med et globalt marked. Å spise fisk er et klimatiltak i seg selv om det erstatter rødt kjøtt. I dag er vi avhengige av fôr – soya og anchoveta – som produseres i Sør-Amerika. Vi trenger derfor nye og mer bærekraftige fôrressurser.
Rett utenfor stuevinduet vårt ligger en åpenbar mulighet: Høsting av planktonarter som krill og raudåte, samt fiske av små mesopelagiske fiskearter har et enormt potensial som nye fôrressurser. De kan også inngå som ingredienser i mat. Med gode forvaltningssystemer og ny teknologi kan vi etablere en næring som gir nasjonal verdiskapning samtidig som den bidrar til økt og bærekraftig produksjon av laks.
Karbonfangst og lagring
For å møte energibehovet må vi fortsette med olje- og gassproduksjon i mange år, men vi kan lage dette mer bærekraftig ved å investere i karbonfangst og lagring. For å få til dette må vi ta ut karbonet og lagre det sikkert slik at vi kan distribuere energien i andre former – for eksempel som
hydrogen. Når hydrogenet brennes for å frigjøre energien vil eksosen kun bestå av vann. Satsing på karbonfangst er allerede i full gang, blant annet gjennom den første tiltakspakken etter Covid-19. Dette er en fremtidsrettet satsing som vil skape nye arbeidsplasser i en omstillingsvillig oljenæring.
Flytende havvind
Men vi må også utvikle nye, fornybare energikilder. Norge leder den tekno-
logiske utviklingen på flytende havvind. Flytende havvind har et stort potensial, fordi flytende turbiner kan plasseres på områder med dypt vann. Det gir tilgang til store vindresurser og
mulighet for plassering der det er mindre konflikt. Det er fremdeles et umodent marked med høye investeringskostnader. Med en akselerert utvikling, kan kostnadene reduseres med omkring en tredjedel slik at vi kan øke produksjonen av fornybar energi på en lønnsom måte.
Regnskogen i havet
Tare er blant verdens raskest voksende biomasser. I Norge har vi både en gryende industri på oppdrett av tare, men også en veletablert industri for fremstilling av verdifulle tareprodukter, som for eksempel alginat fra vill stortare. Satsing på dette området kan bidra til å utvikle vår variant av regnskogen – i havet. Tare er spesielt godt egnet til å binde opp CO2. Teoretisk kan et dyrkningsfelt på rundt 18 000 kvadratmeter i Norskehavet binde opp CO2 tilsvarende Norges årlige utslipp. Men det står ingen industri klar til å utvikle slike storskala løsninger, her kan Norge gjøre modige valg og prioriteringer som kan gi et mangfold av arbeidsplasser.
De tiltakene som settes i gang nå, må brukes til å utvikle det nye næringslivet og omstille det eksisterende. I Norge har vi et innovativt næringsliv som sammen med forskningsmiljøene søker samarbeid ute i verden for å finne de beste løsningene. Vi vil bidra til at flere av våre store utfordringer finner sin løsning i havet.
Tekst:
