Roboten, som er utviklet av Jotun i samarbeid med Kongsberg Maritime, forsikrer at skroget er rent og fritt for begroing til enhver tid. Dette resulterer blant annet i senkning av drivstoffkostnader, et grønnere miljøavtrykk, og bidrar til å hindre spredningen av fremmede arter i havet.
Verdens totale maritime flåte står i dag for rundt tre prosent av verdens totale karbonutslipp. Som del av det grønne skiftet, og søken etter optimalisering av bærekraft, er det prekært at shipping-bransjen gjør sitt ytterste for å senke CO2-avtrykket.
Dette kan Jotun Hull Skating Solutions bidra til, sier Stein Kjølberg, direktør for Hull Performance, altså optimalisering av skrog, i Jotun.
– Begroing av skroget er et vedvarende problem som forårsaker store ekstrautgifter i økt drivstoffkostnad, forklarer han videre.
Organismer øker vannmotstanden
Begroing er en oppsamling over tid av biologiske materialer på skroget – alger, slim, rur og andre marine organismer. Dette fører til økt motstand i fremdriften, da skroget ikke glir like lett gjennom vannet.
– Enten kompenserer man tapet i hastighet ved å bruke mer drivstoff, ellers så bruker man flere dager på den samme ferden.
Kjølberg viser til statistikk over effekten av begroing over tid. Gjennomsnittlig hastighetstap ved bruk av et standard bunnstoff over fem år er på seks prosent, som tilsvarer en 18 prosents økning av drivstoffbruk sammenlignet med utgangspunktet. Utslippsmessig står begroing for 83 millioner tonn av ekstra CO2 som slippes ut.
– Ti prosent av de totale Co2-utslippene i shipping-industrien kommer som en følge av begroing. Ved å redusere begroing på skip kan man enkelt redusere disse utslippene betraktelig.
Flere forbedrende tiltak
Hull Performance, eller skrogbeskyttelse – som Jotun har drevet med i ti år – har som hensikt å minske begroing. Dette kan gjøres på flere måter, beskriver Kjølberg.
Bunnstoff er én metode, som kommer i to forskjellige varianter. Den ene typen fungerer som en selvpolerende maling, hvor overflaten preller av etter hvert som skipet beveger seg gjennom vannet. Da vil også begroing skalle av, og skroget etterlates rent og blankt.
– Tanken her er at ved at det hele tiden vil være ferskt bunnstoff på skrogoverflaten, grunnet konstant polering.
Den andre typen er silikonbasert, og fungerer tilnærmet likt en teflonoverflate.
– Overflaten er så glatt at ingen ting vil feste seg. Det som eventuelt alikevel fester seg, vil lett falle av når skipet kommer opp i fart, beskriver Kjølberg.
Men – dette fungerer ikke alltid optimalt.
– Problemet med bunnstoff oppstår med uforutsigbarheten i den maritime driften, forklarer han videre.
Når man velger bunnstoff er det basert på hastighet, temperatur i vannet, antall dager skipet er i bevegelse og andre faktorer. Hvis dette ikke samsvarer med realiteten vil skroget i praksis ikke være optimalt beskyttet. Ofte blir skip liggende stille lenger enn planlagt – og da fungerer ikke bunnstoffet som planlagt.
– Da har vi to alternativer. Enten kan vi rengjøre i etterkant – med mange forskjellige, eksisterende teknikker – men dette vil alltid skje for sent. Da har vi allerede fått et hastighetstap, økning av utslipp, og rensingen blir mer ressurskrevende.
I tillegg er det en risiko for at noe av bunnstoffet også fjernes ved slik reaktiv rengjøring og således reduserer levetiden på systemet, forklarer han.
– Et system designet for fem år vil da kanskje bare være tilstrekkelig for en kortere periode, og skipet vil ikke ha nok bunnstoff til å beskytte skroget i hele femårsperioden.
Det andre alternativet er å starte prosessen tidligere.
Fra gressplen til skrog
Kjølberg forteller lattermildt at en kollega hadde sett på robotgressklipperen sin hjemme, og tenkt: «Hvorfor ikke gjøre dette på et skip?».
– Og det var slik ideen om Hull Skating oppstod.
– Intensjonen er å bruke det beste bunnstoffet, og samtidig ha en robot som sitter om bord på skipet. Roboten inspiserer skroget og dokumenterer tilstanden på overflaten. Når inspeksjonen er klar, vil den dra tilbake og rense begroingen.
Dette gjøres mens skipet ligger stille og resulterer i at skroget er rent og pent når skipet seiler igjen.
– Ved å installere en Jotun Hull Skater kan man begrense hastighetstapet til 0,5 prosent – som tilsvarer en beskjeden økning på 1,5 prosent i drivstofforbruk. Over en femårsperiode, som de fleste bunnstoff er ment å vare, utgjør dette en besparelse på 16,5 prosent sammenlignet med et skip med vanlig begroing.
Økonomiske og økologiske fordeler
– Dette utgjør også en tydelig økonomisk fordel, og ved hjelp av økonomiske modeller kan vi illustrere hvor raskt investeringen blir tilbakebetalt. Gjennomsnittlig ser vi at det kun tar ett år før installasjonen lønner seg, og fremover i tid vil dette bli en klar gevinst for rederiene.
Et annet aspekt ved begroing er spredningen av fremmede arter. Når marine organismer fester seg til skroget, og blir transportert til en annen del av verden, kan dette ha en negativ påvirkning på det lokale havmiljøet.
– Ved Hull Skating fjerner man organismene der de finnes naturlig, og rensingen sender de bare tilbake der de kom fra.
Jotun har et årelangt samarbeid med Wallenius Wilhelmsen, som over tid har testet Jotun HullSkater på seilende skip med svært positive erfaringer.
–Vi er i ferd med å installere Jotun HullSkater på en del skip, og har avtaler om flere i nær fremtid. Jotun har kontinuerlig fokus på oppetid – og HullSkateren blir fjernstyrt av operatører som befinner seg på ulike steder i verden. Skateren varsler automatisk når det er økt fare for begroing.
–Vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle konseptet slik at rederier kan få et rent skrog så enkelt som mulig – med alle de positive følgene det har, og dette er et stort bidrag til et fornybare skiftet, sier Kjølberg avslutningsvis.
Av Morten Risberg
