Den unike DNA-koden til hver enkelt laks kan brukes til sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til eier. I tillegg kan informasjonen i laksens DNA gi eksakt kunnskap om genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks og avsløre svindel i omsetningen av ulike matvarer.
Av: Anne Vik Mariussen
Sporing fra rogn til laks på tallerken
DNA-koden benyttes allerede til å bekrefte korrekt merking av art, opprinnelse og produksjonsland for ulike matvarer. Dette får stadig større betydning på den globale markedsplassen. Spesielt for matprodusenter, har det stor betydning å kunne vise ansvarlig opptreden på alle stadier i verdikjeden, og sporbarhet er en forutsetning for en troverdig strategi knyttet til merkevarer, mattrygghet og bærekraft.
– AquaGen er et avlsselskap som leverer rogn til oppdrettsnæringen. Ved produksjon av sporbar laks, må det tas DNA-prøver av all stamfisk som brukes i hver rognleveranse. Denne informasjonen lagres i et dataregister slik at den kan benyttes til sporing og opphavsgranskning, sier administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi.
Nina Santi
Administrerende direktør i avlsselskapet AquaGen
Genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og villaks
– Norsk oppdrettsnæring har en null-visjon i forhold til rømming av laks, og mye arbeid blir gjort for å hindre rømming og unngå kryssing mellom oppdrettslaks og villaks. For å skaffe mer kunnskap om hvor mye oppdrettslaksen påvirker villaksen genetisk, har vi sammen med CIGENE ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås utviklet et genetisk leteverktøy, sier Santi.
Gjennom dette leteverktøyet klarer vi å skille mellom oppdrettslaks og villaks, og eventuelt hvor mye genetisk innblanding det er fra oppdrettslaks i en villaks. I tillegg kan vi fastslå hvilken laksestamme en laks tilhører og hvilket klekkeri den kommer fra, sier Santi. Se illustrasjon for sporing av laks.
Redusert dødelighet forårsaket av sykdom
DNA-informasjonen har i lengre tid blitt benyttet til å identifisere gener som er knyttet til sykdomsresistens hos laks. For noen laksesykdommer finnes det verken vaksiner eller andre behandlingsformer. Hvis det oppstår et utbrudd av en slik sykdom i felt og laksen er sporbar, kan en DNA-prøve fra en hvilken som helst fisk brukes til å finne foreldrefiskens opprinnelse.
– Siden AquaGen også kjenner foreldrenes genetiske profiler, er det mulig å identifisere gener som korrelerer med høy motstandskraft mot spesifikke sykdommer. Denne informasjonen brukes videre i avlsprogrammet for å få en mer robust laks, avslutter Santi.