Den nordiske modellen for AI-etikk

Dominic Robinson

Etisk arkitekt og kommunikasjonskonsulent.

Hvis vi ønsker teknologiske gjennombrudd i helsevesenet gjennom bruk av avansert bioteknologi og AI, må vi bygge tillit.

Digitaliseringen av helsetjenester er et etisk minefelt. Hvis en avisredaktør måtte bestemme seg for hva som skal på forsiden, og valget står mellom en historie om kunstig intelligens (AI) i predikativt politiarbeid og en historie om en genmodifisert baby, går historien om babyen seirende ut. Kanskje bare en historie om dødelige autonome våpen kan slå etiske dilemmaer i helsevesenet. Kanskje ikke.

Verdens eldste etiske felt i møte med verdens nyeste

Den eldste historiske teksten om etikk handler om helse. Det er den hippokratiske ed for leger, som stammer fra et sted mellom andre og fjerde århundre f.Kr. Det er også funnet skrifter fra det andre århundret, som lister opp kinesiske legers «do’s and don’ts».

Gitt at helseetikken er like gammel som den menneskelige sivilisasjonen, er det bare logisk at bruken av avanserte og nye teknologier i helsevesenet utløser etisk furore. I 2018 kunngjorde en kinesisk biofysiker til verden at han med hell hadde skapt to genredigerte babyer ved hjelp av genredigeringsverktøyet CRISPR. Målet hans var å endre genomsekvenseringen slik at babyene ville være resistente mot HIV. Reaksjonen på å spille gud? Ramaskrik og verdensomspennende skrekk, til og med fra kinesiske myndigheter som ifølge nylige rapporter har avskjediget legen fra sin stilling og plassert ham i husarrest.

De siste årene har mange spekulert i at Kina har et konkurransefortrinn innen avanserte teknologier, ettersom de ikke er hindret av de samme etiske og juridiske hensyn som vi er i Europa eller i Nord-Amerika. Kommunistmyndighetens raske tilbakevisning av slike spekulasjoner viser at selv i Kina er det en etisk linje som teknologien ikke tør krysse.

Bruk av avansert teknologi krever tillit

I Europa, og i Vesten generelt, er en av de mest universelle etiske prinsippene medisinsk konfidensialitet. Som skrevet i den opprinnelige hippokratiske ed: «Alt som kommer til min viten under utøvelsen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.»

Men, tilgang på data er en forutsetning for digital innovasjon og fremskritt innen helsevesenet. Personlig medisinsk informasjon. Og dette har allerede vist seg problematisk for selskapet som er lengst fremme i utviklingen av AI, Google. Deres AI-selskap Deepmind har vært involvert i flere kontroverser om helseprosjekter og samarbeid med sykehus i Storbritannia. Kontroversene inkluderer hvorvidt pasientene virkelig ga sitt samtykke, mistanker om Google-ansatte med direkte tilgang til ikke-anonymiserte medisinske data og om informasjonen vil bli sendt til USA og bli brukt til andre Google-produkter.

I Norge i 2018 avslørte NRK at ansatte hos Helse Sør-Østs underleverandører i India, Bulgaria og Malaysia hadde tilgang til flere millioner private pasientjournaler. Publikum var rasende over dette sikkerhetsbruddet, som demonstrerer hvor sensitivt dette temaet er.

Hvis vi ønsker å maksimere sjansene for teknologiske gjennombrudd i helsevesenet gjennom bruk av avansert bioteknologi og AI, må vi bygge tillit. Det private helsevesenet har selvfølgelig et stort ansvar i å operasjonalisere etikk i organisasjonene, men dette er også et område med store muligheter for statlig inngripen ved å investere i tillitsbyggende aktiviteter.

Trygge rom må til

For eksempel kan myndighetene ta deler av ansvaret for å sikre anonymisering av data og deretter gjøre det tilgjengelig for digital innovasjon. Dette krever en investering i tillit, men på lang sikt kan det være en fordel for oss alle. Hvis vi ønsker bedre teknologiske løsninger for å bedre og hjelpe helsen vår, må vi skape trygge rom der digitale innovatører kan få tilgang til data, som de vet er trygge å bruke.

Et av grunnprinsippene i den nordiske modellen er å sikre at materielle goder spres til hele samfunnet. Norge har en gyllen mulighet til å gå foran og ta en lederrolle, ved å vise verden hvordan vårt samfunns prinsipper kan brukes for utvikling av den nordiske modellen for AI, og helsevesenet er et flott sted å starte. Mulighetene for AI innen helse er enorme, men vi trenger investeringer i tillitsskapende aktiviteter som kan opprettholde både digitale innovatørers vilje til å gjøre nye teknologiske gjennombrudd, men også samfunnets og allmennhetens langsiktige tillit.

Av Dominic Robinson