Norge er i en glimrende posisjon til å bli størst i verden på flytende havvind. Testfasiliteter og kompetanse i katapult-sentrene gjør at ny teknologi tas i bruk raskere, samt at kostnadene kan reduseres drastisk.
Vindkraft på land og på grunt vann er i ferd med å bli lønnsomt uten at aktørene trenger å få tilført store subsidier. For de flytende vindturbinene til havs er kostnadsbildet et helt annet.
– Norge kan ta en verdensledende posisjon innen flytende havvind. Da må man slippe til aktører som tester ut teknologi slik at vi får kostnadene ned, sier Willie Wågen. Han er daglig leder i Sustainable Energy katapult-senter som tilbyr testsentre og kompetanse innen energiområdet, både til sjøs, på skip og på land
Mens vindkraftteknologi på land er moden både teknologisk og økonomisk, er den store fordelen med flytende havvind at det er langt mer stabile vindressurser til havs. De geografiske områdene er betydelige, og det blir færre interessekonflikter enn ved å plassere vindmøller på land. Hovedutfordringen er de store investerings-, vedlikeholds- og driftskostnadene.
– Norge har lang erfaring fra olje- og gassnæringen, samt maritim industri, inkludert skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Det å ta i bruk ny teknologi raskt og på en treffsikker måte gjør at man kan ta del i det globale havvind-racet vi er midt oppe i. Det krever at noen aktører går foran for å «sette standarden», sier Bjørn Arne Skogstad, prosjektleder for Norsk katapult.
Bjørn Arne Skogstad
Seniorrådgiver, Innovasjon i SIVA
Foto: Berre
Enormt marked
Equinor har planer om å delelektrifisere Snorre og Gullfaks-feltene ved hjelp av elleve flytende havvindmøller i prosjektet Hywind Tampen. Statlige Enova har tildelt 2,3 milliarder kroner i støtte til Equinors flytende havvindpark.
De europeiske landene går foran: Innen 2030 skal 30 prosent av all elektrisitet i Storbritannia komme fra havvind. Tyskland planlegger å bygge 22 500 havvindmøller bare i nordsjøbassenget, og har klare målsetninger om å få ned utslippene betydelig.
– Det er viktig at de store aktørene tar på seg et ansvar, men de mindre aktørene må også få slippe til. Mange av de mindre selskapene er av de mest innovative og kan dra nytte av den teknologiske utviklingen. Derfor må disse også få tilgang til testinfrastruktur. Greier man å få ned vekten og opp virkningsgraden på nye havvindmøller, er mye gjort, mener Willie Wågen.
Vil skape nye, nasjonale verdikjeder
Bjørn Arne Skogstad mener det nå foreligger en unik mulighet for å skape nye verdikjeder.
– Vi har en velutviklet underleverandørindustri som vi må utnytte langt bedre i de nye energisektorene. Underleverandør-programmer som bidrar til nye løsninger innen eksempelvis havvind, vil gi små og mellomstore selskaper store muligheter, sier han.
Det offentlige har tatt et ansvar for å stimulere til økt innovasjon langs nye verdikjeder. Det skjer blant annet gjennom klynger, inkubatorer og næringshager. Her finner bedriftene møteplasser, gjerne på lokale steder, hvor man viser frem teknologi og innovasjonskapasiteten til de enkelte. Katapult-sentrene sørger for tilgang til verdensledende kompetanse, teknologi og testfasiliteter.
– Jeg er optimistisk på vegne av den norske havvindindustrien og tror vi kan overvinne utfordringene som ligger foran oss. Det globale potensialet er jo enormt, mener Skogstad.
Av: Herman Berg
