Vil tidoble omsetningen av levende yngelfor

Med godt dokumenterte langtidseffekter står C-Feed klar til å erobre større markedsandeler her hjemme. Samtidig forventes det en kraftig etterspørselen globalt.

Tekst: Inger E. Eftevand Orvin

– Du kan sammenligne hoppekrepsen med morsmelk, sier daglig leder i C-Feed, Tore Remman. I menneskeverden sier vi at det du får i deg de 1 000 første dagene, påvirker helsen din resten av livet. Dette er direkte overførbart til fiskeyngel. Det er godt dokumentert at det yngelen spiser i livets første to uker, påvirker både tilvekst, overlevelse og kvalitet i hele livsfasen.

Stor etterspørsel

Nettopp derfor har C-feed møtt en stadig voksende etterspørsel i et like voksende oppdrettsmarked. For fiskeyngel er klekkerifasen kritisk. Når hoppekrepseneggene leveres til klekkeri, kommer de i litersflasker som hver inneholder 80 millioner egg. Åtte slike flasker i en isoporkasse – det er bare å regne selv.

Eggene klekkes ut ved anlegget, og hver yngel trenger i sine første to leveuker omtrent 3 000 av disse knapt synlige, livgivende organismene som utklekt hver har en størrelse på en tiendedels millimeter. Volumet er håndterbart, antallet fascinerende tall-lek.

– Problemet rundt om i verden har vært at løsningen på fôr i startfasen ikke har vært god nok. Der har vi truffet noe i markedet, sier Remmen. Vi er de eneste som kan tilby den livsvikte optimale ernæringen de første dagene.
Her hjemme er det først og fremst Berggylt- og Torskeprodusenter som har prøvd ut hoppekreps i klekkeriene. Og litt Kveite

– Overlevelsen har økt helt vanvittig på for eksempel Berggylt. Fra 10 til 15 prosent til hele 50 prosent i den kritiske første fasen. Andre tilleggseffekter har vært at deformiteter er redusert fra 80 prosent til 20 prosent, noe som i sum gir oppdrettere langt mer robust lusespiser. Det er jo det primære målet for en oppdretter.

Dokumentert effekt

Hjemmemarkedet er stort. Og det er økende. Også hvitfiskoppdrett er på vei inn igjen, og langtidseffektene på torsk taler for seg selv. Med hoppekreps som startfôr bare de to første ukene, er slaktevekt dokumentert økt med 12 til 20 prosent. Altså etter nesten to år i sjøen. Dette med tradisjonelt foringsregime etter yngelfasen. Overlevelse og tilvekst er betydelig bedre.

– Vi er de eneste som har denne løsningen fra starten av yngellivet, sier Remmen. Han mener det er få risikofaktorer knyttet til produksjonen. Vi produserer alt på land, kan kontrollere alle parametere og fangster ingen ting fra havene. Dette gir et svært biosikkert og bærekraftig produkt.

– Det er lett å bruke, og de fleste vet at dette er den ultimate løsningen som mange har ventet på, sier Remmen med stor overbevisning.

God framtid i sikte

C-Feeds største marked er rekeoppdrett. På verdensbasis produseres det 4,5 millioner tonn årlig, og dette tallet er raskt økende. Også Seriolaoppdrett, en tunfiskart, er økende, spesielt i Japan.

Tore Remmen ser lyst på framtidsutsiktene.

– Ja, vi har gode tall å vise til. Det kommer godt med i markedsføringen. La oss ta Seabream, for eksempel. Eller Havabbor, som vi sier her hjemme.

For å forklare hva vi snakker om, sier han:
– Spør du etter grillet fisk i Syden, er det som oftest Havabbor du får servert. Denne fiskearten slet med gjellebuedeformitet. Den ble halvert ved startforing med hoppekreps. Samtidig økte vekten med 40 prosent. Og når vi samtidig vet at det årlig produseres 200 000 tonn av denne fisken i Middelhavet, sier det noe om markedet.

Mikroalger

Men hoppekrepsen skal også ha mat. Her kommer produksjon av mikroalger inn i bildet, en vel så plasskrevende del av produksjonsanlegget i Vannviken. Her brukes CO2 i produksjonen, et biprodukt fra amoniakkproduksjon.

– En bærekraftsanalyse viser at vårt viktigste bidrag til lavere CO2-utslipp, er forproduksjon uten å bruke begrensede ressurser som fiskeolje eller fiskemel. Og når vi i tillegg bidrar til 12 prosent høyere vekt med samme formengde, snakker vi om betydelige tall, sier Remmen.

Det er slike tall som gjør at C Feed tør å satse. I en verden som innen 2030 planlegger å øke sjømatproduksjonen med 46 millioner tonn, er markedet svimlende stort.

Inneværende år budsjetterer C Feed med 12-1513 millioner i omsetning fra det forholdsvis beskjedne anlegget i Vanvikan. Målsettingen for 2023 er 40 millioner, og bare fem år fram i tid, i 2026, mener Remmen at omsetningsmålet på 123 millioner kroner bør være oppnåelig.
– Potensialet er enormt, sier Tore Remmen.

Tekst:  E. Eftevand Orvin