De revolusjonerer fiskekasser og krabbeteiner og kutter miljøutslipp og utgifter kraftig. Kunnskapen fra det arbeidet vil LYCRO bruke til å ta på seg oppdrag for alle som trenger plastprodukter og en helstøpt kvalitetsleverandør på reisen.
– Blå sektor er et fokusområde for oss, sier administrerende direktør Morten Sandaas. Han leder konsernet som blant annet står bak NOPLA plastemballasje og LYCRO plastrørdeler. – Vi jobber med mange av de største, samtidig som ingen er for små. Vi kan være med på alt fra en idé på baksiden av en konvolutt og frem til et ferdig produkt levert på trammen til kunden, sier han.
Kostnadskutt for fisk
Sandaas innrømmer at det kan høres ganske traust ut å støpe plast. Det hindrer ham ikke å kunne tilby et emballasjekonsept som har som mål å redusere emballasjeutgiftene betydelig for sjømatnæringen. Samtidig reduseres CO2-avtrykket med om lag 70 prosent sammenlignet med dagens isoporkasser, ifølge tall fra NORSUS (tidligere Østfoldforskning).
– Vi arbeider for å få etablert en mulig ny standard for transportkasser for sjømat til Europa. Det produseres 50–60 millioner isoporkasser til norsk sjømat hvert år. Isoporkassene har en gjennomsnittlig levetid på om lag 36 timer før de makuleres eller resirkuleres, sier Sandaas.
– Vi opplever at EPS-bransjen jobber med å finne løsninger for resirkulering og gjenbruk av råstoffet, men de har langt igjen for å løse dette miljøproblemet. Det høye CO2-avtrykket fra EPS tror vi vil forbli en stor og vanskelig utfordring å nedkjempe, og resirkuleringsandelen er svært vanskelig å dokumentere.
Bruker kassene på nytt
LYCRO tilbyr sjømatbransjen å bytte ut engangskassene i EPS med ombrukskasser i plast etter mønster av dagligvarebransjen. Hvis den samme løsningen brukes til å transportere fisk til Europa, blir det ikke bare store miljøgevinster – sjømatnæringen vil også spare store penger.
– Vi samarbeider med Norsk Lastbærer Pool (NLP). Derfor har vi allerede hele systemløsningen på plass, og vi kan på kort varsel levere opp til tre millioner kassetripper, understreker Morten Sandaas. Samtidig er LYCRO i gang med et forskningsprosjekt for å kunne ta utslitte og ødelagte kasser, kverne dem opp, smelte dem om og bruke råvaren til å produsere nye, matvaregodkjente plastkasser. Både Norges forskningsråd og Handelens Miljøfond er med og støtter prosjektet.
– Det er viktig for sjømatnæringen å få et alternativ som bygger 100 prosent på ombruk. En slik gjenbrukskasse vil potensielt kunne leve i minst 60 år i stedet for en isoporkasse som gjennomsnittlig bare lever i 36 timer, peker Sandaas på.
Støpt i stort og smått
Konsernet støper også rørdeler. Men nå er sjefen først og fremst opptatt av å fortelle hvordan han kan bruke kompetansen på å hjelpe alle som trenger å få produsert støpte plastdeler.
– Når noen – små som store – skal sette i gang nye prosjekter til blå sektor som innebærer at de trenger plastprodukter, vil vi gjerne være med. Vi håper de velger oss fordi vi er best både på kvalitet og miljø. Vi kan være med på å lage og designe alt mulig i sprøytestøpt plast, sier han.
– Vi har en komplett maskinpark på 25 maskiner, med stor kapasitet og maskiner helt opp til 1500 tonns lukketrykk, sier Sandaas.
– Det betyr at vi kan produsere alt fra kjempestore deler til veldig små ting – fra 11 kilo til noen få gram, forklarer han. Som underleverandør kan han ikke si så mye om kundelisten.
– Men vi leverer til mange av de mest kjente og krevende, og til flere bransjer. Viktige produkter med 100 prosent leveringspresisjon.
Resirkulert krabbeteine
Han vil likevel gjerne trekke frem ett spennende prosjekt: Et samarbeid der LYCRO og Lofotteina har utviklet en ny miljøvennlig krabbeteine som utelukkende produseres i resirkulert plast fra fiskeri- og oppdrettsnæringen.
– Gjennom kombinasjonen av helnorsk produksjon hos LYCRO, kort transportvei og bruk av resirkulert plastgranulat oppnår Lofotteina et svært lavt CO2-avtrykk, en konkurransedyktig pris og ikke minst en partner som aldri er langt unna, sier Morten Sandaas.
Tekst: Georg Mathisen
