Tekst: Andreas Aguilera Myrvold / Foto: Hans Chr. Eilertsen
Forskning fra Norges arktiske universitet, UiT i Tromsø indikerer at lipidrike nordlige mikroalger kan bedre miljøstanden i kystområder, samt oppdrettsfiskens helse i fremtiden.
Det er et stadig økende behov for fôr til oppdrettsfisk, og også for nye kilder til fiskeolje, spesielt omega-3, som ingredienser i fôr. Samtidig er det behov for å redusere CO2 -utslipp fra industri. Dersom man dyrker mikroalger i tette kulturer må man tilføre ekstra CO2. Derfor har UiT og Finnfjord AS gående et prosjekt hvor man massedyrker fotoautotrofe (fotosyntetiserende) mikroalger – en ”biomasse” som derfor kan utgjøre et alternativt og sunt fôr til den norske oppdrettslaksen.
– I dag består kosten til oppdrettslaksen i Norge mye av plantebiomasse av terrestrisk opprinnelse, samt et redusert innslag fiskjeolje. All omega-3 blir opprinnelig produsert av mikroalger. Marine mikroalger som har høyt og gunstig sammensatt lipid og aminosyrer representerer derfor et reelt alternativ til å erstatte hele, eller deler av fiskefôret, noe som vårt prosjekt har som målsetning å klare, sier Hans Chr. Eilertsen, professor ved Norges fiskerihøgskole, UiT.
Bruker fabrikkrøyk
Den eksperimentelle storskala-dyrkingen startet i 2015, og er et samarbeid med en ferrosilisium-produserende industribedrift, Finnfjord AS på Finnsnes. Når man skal dyrke mikroalger i store konsentrasjoner må man som nevnt ja tilstrekkelig mengder CO2 som karbonkilde langt over de konsentrasjoner som naturlig finnes i sjø og luft.
– Av denne grunn nyttiggjør vi oss av CO2 som finnes i fabrikkrøyk, og vi nyttiggjør også NOx-gasser som nitrogenkilde i dyrkingen, sier professoren.
– Oppdrettsindustrien trenger mer- og sunt fôr for å kunne ekspandere inn i fremtiden. Ikke nok med det, men de er også avhengig av økt tilførsel av marint fôr fordi mengden av omega-3 i laksefôret har blitt redusert de siste årene, fortsetter han.
Laksen vi spiser i dag inneholder nemlig ikke den mengden omega-3 som vi tidligere fikk i oss. Dagens laks inneholder fôr-ingredienser fra soya, raps, bønner og erter. Slik blir det også lange transportveier- og høyt karbonavtrykk av. Dette kan også føre til konflikter hva angår ressurser til å produsere menneskemat.
Flere fordeler
– Med jordas stadig økende antall mennesker er vi også nødt til å gå nye veier for å fôre fisken vi skal få i oss, også som nye mat- og energikilder til mennesker. Det er også, som påpekt av WHO, ønskelig at flere går over til å spise marin mat, og ikke bare rødt usunt kjøtt.
Mikroalgene, eller kiselalgene som Eilertsen benytter seg av har flere fordeler. For det første kan de være med på å redusere CO2 -avtrykket fra industribedrifter, samt fjerne NOx-utslippet totalt.
Forventer helseeffekt på laksen
– Noe CO2 vil ”returnere” når vi spiser laksen og respirerer, men i sum vil vi få en reduksjon på grunn av transport og energikrevende prosessering av fôr-ingredienser. Ved å benytte seg av mikroalger kan fisken få bedre helse, fordi den vil få naturlig marint fôr med godt EPA og DHA-innhold.
– Vi forventer også et sunnere og raskere nedbrytningsscenario hvor fôrspill og lakseavføring raskt overføres til ”ufarlige” uorganiske næringssalter som kan brukes på nytt. Kiselalgene som brukes er naturlige primærprodusenter og inneholder naturlige nedbrytningsenzymer som gir et annet forurensnings-scenario enn dagens fôr, avslutter Eilertsen.
