Verdens matbehov er ventet å vokse betydelig i tiårene som kommer. Samtidig er det en trend blant forbrukerne, kanskje særlig i vår del av verden, at det i stadig større grad vurderes hvordan varene man putter i handlekurven påvirker klima og miljø. For oss som er opptatt av laks og ørret er dette gode nyheter, men det er fortsatt en jobb som gjenstår.
På samme måte som nye teknologier som lukkede og semilukkede anlegg, havbruk til havs og landbasert oppdrett gir håp om at man kan få fjernet mye av den negative miljøpåvirkningen næringen har i dag, er det viktig at næringens klimaavtrykk også reduseres i årene fremover. Dette vil styrke konkurransefortrinn til norsk laks i møte med mer klimabeviste forbrukere.
Utgangspunkter er heller ikke så ille, for et kosthold med mer laks er ikke bare godt for helsen, det er også bra for klima alt i dag. Sammenlignet med kjøtt fra storfe og svin, vil CO2/kg være om lag halvparten sammenlignet med svin og en femtedel sammenlignet med storfekjøtt. Selv om dette er et godt utgangspunkt, så bør det være i næringens interesse å redusere klimaavtrykket ytterligere.
Fôrråvarene gir mest utslipp
Går man litt inn i tallene, så ser man at fôret utgjør om lag 75 prosent av klimagassutslippene til norsk laks. I 2020 ble det forbrukt om lag 2,1 millioner tonn fôr i oppdrettssektoren. Av dette var bare 8 prosent av fôrråvarene norsk-produserte. På tross av hva man kanskje skulle tro, er det ikke transporten som er viktigste bidragsyter, men derimot fôrråvarene selv som står for over 90 prosent av utslippene. Hvilke fôrråvarer man bruker er altså den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker laksens klimaregnskap. Mulighetene er dermed store for at vi både kan øke den norskproduserte andelen av innsatsfaktorene, samtidig som vi kutter utslipp fra fôret. Dette er en mulighet som bør gripes. Ett selskap som har gjort nettopp dette er fôrprodusenten Skretting. På fire år fra 2018 til 2022 er karbonfotavtrykket fra Skretting-fôret redusert med 46 prosent, fra 3,27 CO2 eq/kg i 2018 til 1,77 CO2 eq/kg i 2022, der en av hovedårsakene er nettopp endringer i råvarene som inngår i fôrproduksjonen.
Økt verdiskapning i Norge
I tillegg til den positive effekten endrede fôrråstoff har på klimaavtrykket, kan altså en slik endring også gjøre at andelen norsk fôrråstoff økes betydelig. Dette vil gi lavere klimautslipp og økt verdiskapning i Norge. For eksempel viser rapporten «Råvareløftet. Hva skal laksen spise?» (Bellona, 2022) at det er mulig øke andelen av norske råvarer i fôret fra 8 prosent i 2020 til 64 prosent i 2040, samtidig som klimaavtrykket reduseres. Dette kan oppnås gjennom utnyttelse av animalske og vegetabilske biprodukter, høsting av nye marine råvarer som mesopelagiske arter og andre arter på lavere trofisk nivå, samt dyrking av fôrkomponenter som blåskjell og tunikater.
Den store andelen importerte fôrråvarer og høye klimafotavtrykket i dagens fôr tilsier at det er store muligheter for industribygging og økt verdiskapning i Norge, samtidig som klimaavtrykket reduseres. Belønningen kan komme fra forbrukere som i økende grad vil etterspørre produkter som er både sunne og bærekraftige. Dette bør inspirerer til et råvareløft for norsk laks i årene som kommer.
Av Kristoffer A. Rolland
