Ernst og Youngs havbruksanalyse forteller at man i oppdrettsnæringen befinner seg i den perfekte storm. Landbasert havbruk innfrir ikke målene til volum, og sjøbasert næring får ikke øke produksjonen på grunn av lakselus. Prosjektleder Christian Eritzland hos Harbor AS mener de sitter på en løsning som kan bidra til å løse lakselusproblematikken.
Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringen fordi den hindrer næringen i å vokse til sjøs.
– Konkurransefortrinnet til næringen ligger i sjøen, ikke på landbaserte installasjoner. Det er i fjordene næringen har lengst erfaring og hvor inntjeningen er best, sier prosjektleder Christian Eritzland hos Harbor AS.
Christian Eritzland
Prosjektleder hos Harbor AS
Landbaserte oppdrettsanlegg har til nå ikke tatt helt av. Det er både finansielle og teknologiske utfordringer som bidrar til dette, kan vi lese i Kapital.
– Ifølge EYs havbruksanalyse, så har man ikke oppnådd de volumene man hadde som mål på landbasert havbruk, mens sjøbasert næring fortsatt vokser i form av god inntjening, men man får ikke produsere mer laks i sjømerder på grunn av problematikken med lakselus og fiskehelse, sier Christian Eritzland.
Behov for nye løsninger for å bekjempe lakselus
Lakselus har frem til nå blitt bekjempet ved hjelp av legemidler, rensefisk og mekaniske metoder. Metoder som for så vidt fungerer – kortsiktig – men som ikke er helt optimale for fisken, siden flere av løsningene enten stresser fisken ved at man flytter på den, eller ved at vannkvaliteten til fisken i merden reduseres.
– Oppdrettsnæringen ønsker primært at fisken får være i fred i merden uten å bli stresset. Det er da fisketrivselen er best, sier Eritzland.
Det er derfor et skrikende behov for nye løsninger som har langsiktig effekt, og som ikke belaster fisken på noen som helst måte. Det er her løsningen til Harbor kommer inn, skal vi tro Eritzland.
Harbor Fence
Harbor Fence er en forskningsbasert og patentert løsning for bekjempelse av lakselus utviklet av Harbor AS. Løsningen til Harbor går ut på at man skaper et elektromagnetisk felt rundt merden. Når luselarven kommer flytende med havstrømmene og passerer igjennom dette feltet blir de uskadeliggjort og dør.
– En lakseluslarve har 150 døgngrader på å finne seg en vert. Hvis den ikke finner seg en vert innenfor denne tiden, dør den. Påvirkningen den har fått fra magnetfeltet forhindrer den i å gjøre dette innenfor dette tidsvinduet, sier Eritzland.
Funn fra forskningsarbeidet har nemlig vist at luselarver mister evnen til å feste seg på laks etter påvirkning av små elektromagnetiske felt og vil etter kort tid dø.
– Det fine med strømgjerde er at det bare henger der, på undersiden av ytterkragen, og er ikke til hinder for tradisjonell drift. Strømgjerde har ingen negativ påvirkning på laksen og fører derfor ikke til stress for fisken og gir dermed bedre fiskehelse. Systemet kan ikke uskadeliggjøre lakselus i større stadier enn larver, men ved at man reduserer mengden larver vil man etter kort tid også redusere lakselusmengden, forteller Eritzland.
Lus som har kommet seg inn i merdene og fått utviklet seg til kjønnsmoden lus vil legge egg. Når disse eggene klekkes, vil de nye larvene bli ført med havstrømmen ut av anlegget og enten over til andre merder på samme lokasjon, eller til nabolokasjoner. Med strømgjerde rundt merdene, så vil disse nyklekkede larvene bli ført igjennom strømgjerdet og uskadeliggjort før de får anledning til å komme over til neste merd eller til neste lokasjon. Oppdrettsselskap som opererer i områder med mange lokaliteter i samme fjordsystem, kan ved samarbeid utnytte denne effekten, og over tid redusere lusetrykket i hele området. En slik effekt vil komme hele økosystemet til gode.
– Ved at Norge er verdens største oppdrettsnasjon så har det stor betydning for både bransjen og nasjonen Norge at vi får bukt med lakselusproblematikken, sier Eritzland avslutningsvis.
Av Oddvar Meyer
