Vi er helt avhengige av et rikt, sunt og levende hav, likevel forsøpler vi det med 15 tonn plast hvert eneste minutt. Nå trenger verden en felles løsning for å redde livet i havet.
– De enorme mengdene plast er en trussel mot alt liv i havet, fra de minste plankton til de største hvalene. Plastforsøpling er en direkte dødsårsak for stadig flere dyr og fisker, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell.
Bård Vegar Solhjell
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond
Han er bekymret for anslagene om at det i 2050 vil være mer plast i havet enn fisk dersom vi ikke endrer hvordan vi produserer, bruker og håndterer plast. Verdenshavene er trolig hjem til over to millioner arter og utallige økosystemer som mennesker kloden rundt er helt avhengige av.
– I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Mye plast blir kanskje aldri helt borte. I naturen brytes plasten opp i stadig mindre biter og blir til såkalt mikro- og nanoplast. Vi må ikke undervurdere hvor stor skade vi potensielt kan gjøre dersom vi ikke klarer å stanse plastforsøplingen, sier Solhjell.
Det meste kommer fra land
Bare 20 prosent av søppelet som havner i havet på verdensbasis kommer fra aktiviteter på havet. Altså kommer hele 80 prosent fra det vi gjør på land – enten det er en plastpose som blåser bort, en heliumballong som mistes, eller avfall fra storindustrien som dumpes.
– Nesten halvparten av all plast som produseres, blir til engangsprodukter, emballasje eller andre produkter som er laget for å leve i mindre enn tre år. Det genererer en mengde avfall vi i dag ikke er skodd til å håndtere, fortsetter Solhjell.
Vi mennesker får også i oss plastpartikler gjennom mat og drikkevann. Vi vet ikke nøyaktig hvor stor skade det kan gjøre på lang sikt, men forskere har vist at små biter går inn i blodomløpet og potensielt også kan lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.
Vi har en mulighet nå
I Norge ble engasjementet for plast i havet på alvor vekket i 2017, da en syk hval ble funnet utenfor Bergen med magesekken full av plastposer. Men når minst åtte millioner tonn plast havner i havet årlig, flyter det rundt uten hensyn til landegrenser. Derfor er Solhjell tydelig på at det må et internasjonalt samarbeid til.
Han er opptatt av at Norge skal spille en stor pådriverrolle i arbeidet for å få på plass en juridisk bindende avtale mot plastforsøpling i havet.
– I dag må ingen land stå ansvarlig for den plasten som ender opp i havet. Det er heller ingen internasjonale krav om å redusere forsøplingen. Slik kan det ikke fortsette, sier Solhjell.
– Vi trenger derfor en global juridisk bindende avtale mot plastforsøpling. En slik avtale må blant annet inneholde tiltak for bedre avfallshåndtering i de enkelte landene, og forbud mot enkelte produkter som er vanskelig å samle inn på en god måte, og som er av en slik karakter at samfunnet ikke trenger den, fortsetter han.
Vil forby engangsplast
Her hjemme haster det med å få på plass et forbud mot unødvendig engangsplast, som engangstallerkener, plastbestikk og sugerør. EU og flere andre land har allerede bestemt seg for å innføre dette innen 2021.
I tillegg mener Solhjell det for lenge har vært altfor billig og lettvint å masseprodusere plastprodukter.
– Plastprodusenter må få et større ansvar for å hindre at det de produserer ikke kommer på avveie, men i stedet blir gjenbrukt og resirkulert. Dette bør gjøres gjennom såkalte produsentansvarsordninger. Som et ledd i dette trenger vi langt flere panteordninger for plastprodukter, sier han og avslutter:
– Forsøplingen av havet er en av de store miljøutfordringene vi står overfor, og det vil kreve modige tiltak og tett, internasjonalt samarbeid. Nå har vi en mulighet til å ta store grep mot å redusere forsøplingen av havet, både der ute i verden og her hjemme i Norge. Den muligheten må vi ta!
Av WWF Verdens naturfond
