Hvordan kan næringen jobbe for økt fiskevelferd i fremtiden? Og hvilken innvirkning har fiskehelse og velferd på oppdrettsvolumet? Vi har spurt et utvalg eksperter.
Kristine Gismervik
Forsker, veterinær -Havbruk, villfisk og velferd, Veterinærinstituttet
Hvordan kan dere/næringen jobbe for økt fiskevelferd i fremtiden?
Gode oversikter over hva fisken dør av, gir et faglig grunnlag for å tilrettelegge for bedre overlevelse. I bunn må det ligge en god fiskehelse og god biosikkerhet. Frisk fisk er mer robust, og vi må ikke ha mer fisk i sjøen enn at man kan håndtere både sykdommer, lakselus samt gi miljøforhold som fremmer dette.
Fiskevelferden må konkretiseres, «SMARTE» mål for velferd (Spesifikke, Målbare, Aktuelle, Realistiske, Tidsavgrensa og Evaluerbare) må benyttes mer systematisk for å få fremgang og for å ha fiskevelferd som en tydelig målstyring. Dette vinner man på i det lange løp.
Hvordan bør teknologiutviklingen foregå for å bedre fiskehelse?
Fremtidas teknologi må ta hensyn til fiskevelferd og helse fra første utviklingstrinn. Det hjelper ikke å utvikle alt utstyr og nye produksjonsmetoder dersom dette ikke er ivaretatt. Teknologiutviklingen bør derfor foregå trinnvis. Slik blir velferdsbelastningen på fisken underveis minst mulig, og sluttresultatet kan bli bedre løsninger enn de vi har i dag.
Vi trenger ikke ny teknologi som gir dårligere velferd. Dette virker kanskje selvsagt. Likevel trengs tydeligere kriterier og krav for hvordan teknologiene skal prestere på velferd og helse før de blir endelig kommersialisert.
Hvilken innvirkning har fiskehelse og velferd på oppdrettsvolumet?
Vekstvisjonene i næringen har vært store og bragt næringen dit den er, ledende på lakseoppdrett. Nå må miljøavtrykk prioriteres. Fiskehelse, fiskevelferd, smittesikring og gode miljøforhold både for oppdrettslaksen og villfisk, er kjernen i lakseoppdrett.
Vekst i volum må tas ut gjennom økt overlevelse av det som alt klekkes og sjøsettes. I 2021 døde over 33 millioner settefisk og 54 millioner oppdrettslaks i sjøfasen. Villaksen ble rødlista som truet art. Bruk av «SMARTE» mål for velferd og bedre styrt teknologiutvikling kan bedre målstyringen. Avlusingsoperasjoner må bli mer skånsomme, og teknologi/metoder som forebygger lusepåslag og sykdom må videreutvikles.
Johan Ahlin
Ekspert/fagperson og overingeniør – Mat, miljø og veterinærmedisin, Nemko Norlab
Hvilken rolle har Nemko Norlab innenfor fiskehelse?
I samråd med oppdrettere, veterinærer eller fiskehelsepersonell kan vi bidra med ekspertise innen analyser. Vi kan være en diskusjonspartner når det gjelder tolking og vurdering av resultater, samt valg av analyser. Metodeutvikling kan vi også bistå med.
Hvordan sjekkes fiskehelsen?
Nemko Norlab er utpekt av Mattilsynet til å utføre analyse av meldepliktige virus (PDV og ILA). Å være utpekt laboratorium vil si at det stilles kvalitetskrav både til laboratoriet og til selve analysene. Det stilles også krav til varsling og samarbeid med nasjonalt referanselaboratorium og Mattilsynet. Disse analysene er viktig for god sykdomshåndtering og for å hindre eventuell spredning av smittsomme sykdommer hos fisk. I tillegg utfører vi et bredt spekter av analyser som omfatter bakterier, amøber, virus og kjemiske spesialanalyser for sjømatnæringen.
Hva er smoltifisering og hvordan kan dette måles?
Når fisken er klar til å settes ut i sjøvann, kalles det smoltifisering. Settes fisken ut i sjøvann for tidlig vil den dehydrere. Det er i hovedsak tre metoder for test av smoltifisering. Disse er kloridtest, ensymkinetisk bestemmelse av ATPase-aktivitet og PCR basert ATPase. Vi i Nemko Norlab tilbyr enzymkinetisk metode for analyse av ATPase-aktivitet som smoltifiseringsparameter. Metoden er automatisert og rask, våre kunder får svar samme dag eller dagen etter at vi mottar prøvene.
