Den maritime næringen står midt i et grønt skifte. Fra 1. januar 2020 innføres nye utslippskrav til verdens skipsflåte, når grensen for svovelinnhold i drivstoff reduseres fra 3,5 til 0,5 prosent.
IMO – FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon – har også et langsiktig mål om å kutte næringens CO2-utslipp med 50 prosent innen 2050. Rederiforbundet har vedtatt en ambisiøs nullvisjon: norsk skipsfart skal ikke ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft. – Skipsfarten er en del av klimautfordringene, derfor er vi også en viktig del av løsningen, sier administrerende direktør Harald Solberg.
Norges Rederiforbund setter utslippsreduksjoner, fornybar energi fra havet og nye digitale muligheter øverst på dagsorden.
En klimamulighet
– Vi vil våge å påstå at ingen andre maritime klynger har kommet så langt innen miljøvennlig og grønn skipsfart som den norske. Derfor må vi ta lederskap når nye klimakrav skal settes ut i livet. Vi har kompetansen som kreves for å skape nye verdikjeder innenfor miljøvennlig maritim teknologi. Dette er en klimamulighet vi må gripe, sier Harald Solberg.
Harald Solberg
Administrerende direktør Rederiforbundet
En statusrapport fra Menon Economics viser at omleggingen i næringen alt er i gang. Rapporten viser at omsetningen i teknologier som reduserer utslipp av klima- eller miljøskadelige gasser er tredoblet de siste fem årene, til 28 milliarder kroner i 2018. Dette la grunnlaget for omtrent 8000 arbeidsplasser i maritim næring fjor, ifølge Menon.
Norge har allerede en av verdens største LNG-drevne flåter, antallet batteriferger og hybride skip er også svært høyt. Nå introduseres hydrogen som drivstoff. Samtidig installerer rederiene ny teknologi på sine skip som alle bidrar til å redusere næringens klimautslipp.
-Vi er i ferd med å teste ut og ta i bruk nye løsninger som hele den internasjonale skipsfarten vil etterspørre i årene som kommer, sier Solberg.
Verdens beste havvind
En fersk SINTEF-rapport utarbeidet for Rederiforbundet og NHO, støtter prognosene om et stort grønt verdipotensial, gitt at næringsliv, myndigheter og akademia finner gode samarbeidsformer. Det gjelder i aller høyeste grad utviklingen av en flytende havvindindustri på norsk sokkel. Norge har noen av verdens beste vindressurser, og kan bli en viktig leverandør av ren, fornybar energi. Norske rederier er allerede konkurransedyktige på innstallering av havvind på andre lands sokler. I dette arbeidet bruker vi kapasitet og kompetanse fra offshore olje og gass.
– Det er inspirerende å se hvordan kunnskap og kompetanse fra olje og gass næringen er avgjørende for å utvikle tjenester også innenfor fornybar energi til havs. Det haster med å posisjonere oss på flytende havvind. Næringen har kompetansen, norske rederier leverer allerede til havvindparker, bare ikke på norsk sokkel. Vi trenger å bygge opp et hjemmemarked. Det vi venter på er en klar strategi og handling fra myndighetenes side, sier Solberg.
Flytende havvind, der vindturbinene ikke er fastmontert på havbunnen, kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 128 400 årsverk i Norge over en 30-års periode, viser prognoser fra Menon Economics.
Av: Reidun J. Samuelsen
