Det satses stort på forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger for havbruksnæringen. Målet er at teknologisk innovasjon skal gi bedre fiskehelse, som igjen gir bedre lønnsomhet. Det forutsetter at biologisk kompetanse kobles inn tidlig i utviklingsprosessen.
Oppdrettsnæringen opplever gylne tider med høye laksepriser og store overskudd. Pengene skal legge grunnlaget for fremtidens havbruk i Norge.
– Overskuddet blir i stor grad kanalisert tilbake til forskning og investeringer i teknologisk arbeid som skal forbedre produksjon, sier Karoline Skaar Amthor som er leder for teknisk og kommersiell utvikling i Treviwo.
God dyrevelferd
Fokuset på bærekraft og spesielt forekomst av lakselus har tidvis ført til løsninger som paradoksalt nok har gått på bekostning av dyrevelferden.
– Dersom fisken ikke har det bra vil det gå på bekostning av overlevelse og kvalitet på sluttproduktet. Dårlig fiskevelferd er rett og slett dårlig business. I tillegg har vi det etiske aspektet. Vi må aldri glemme at vi jobber med levende vesener. Dette innebærer et stort og viktig ansvar, sier Amthor.
Hun mener det skal være fokus på fiskevelferd i alle ledd i næringen, også på toppledernivå.
Jobber med fisk
Lus er en av de største utfordringene. Amthor forteller at disse problemene blir tatt svært alvorlig.
– Vi har beveget oss raskt mot ikke-medikamentelle metoder – løsninger som skal fjerne lus av laksen ved bruk av for eksempel spyling eller lunkent vann slik at lusa slipper taket.
Imidlertid mener Amthor at biologer må kobles inn på enda tidligere tidspunkt. Ingeniører finner kanskje løsninger som utfører jobben, men det er lett å glemme at man jobber med fisk.
– Korreksjoner i ettertid er uheldig og unødvendig. Det nytter ikke å ha en stor fin båt som kan behandle mange tonn i timen dersom det ender med at fisken ikke tåler håndteringen den blir utsatt for.
Fokus på kompetanse
Amthor er styremedlem i Tekna Havbruk og Fiskehelse. Foreningen er tydelige på at teknologiske løsninger må gå hånd i hånd med fokus på biologi.
– Havbruk handler om ansvarlig produksjon av mat fra havet, og for å drive ansvarlig må vi ha fokus på kompetanse. Ny teknologi kan bidra til å løse mange utfordringer, og samspillet mellom fagområdene biologi og teknologi er uhyre spennende. Vi har sett mange eksempler allerede, og vil se stadig flere i årene som kommer. Havbruksnæringen er en høyteknologinæring.
Amthor forteller at gode vaksiner har medført en nærmest totalreduksjon i bruk av antibiotika i Norsk havbruksnæring. Avlsteknologien har også bidratt til optimalisert produksjon.
– Gjennom blant annet genetisk seleksjon for individer som naturlig har gunstige egenskaper for effektiv utnyttelse av næringsstoffer i fôret, har man redusert tiden det tar fra rognkorn til slaktefisk. Kortere tid i sjø reduserer også biologisk risiko.
Havbruk er ikke bare laks
Verdens befolkning vokser raskt og behovet for mat fra havet vil stadig øke.
– Havbruksnasjonen Norge vil være en stor bidragsyter, ikke bare gjennom produktene fra fiskeri og oppdrett, men også på kunnskap rundt god forvaltning av havet som viktig ressurs. Kunnskapen vi sitter på rundt smittevern, forebyggende arbeid og produksjon er svært verdifull.
God kommunikasjon
It-systemer som kan behandle store mengder informasjon vil i fremtiden forhåpentligvis gjøre det mulig å skreddersy løsninger på lokalitetsnivå.
– Lokaliteter er forskjellige. Detaljert informasjon om lokaliteten hjelper oss å forstå for eksempel hvilken type teknologi som bør anvendes, og når de ulike forebyggende tiltakene skal iverksettes.
Amthor er også opptatt av kommunikasjon.
– Kommunikasjon er ikke noe man gjør én gang, og så er man ferdig. Det er en kontinuerlig prosess der målet er å oppnå god koordinering av tiltak som reduserer smittepress av lakselus og sykdom, bedrer helse og øker tilvekst. Gode systemer for å drive med kommunikasjon er svært viktig.
Av Ragnar Lerfaldet,[email protected]
